Masse vann rundt et avløp

Nye krav til overvannshåndtering

Myndighetene foreslår nye krav til overvannshåndtering og OBOS har uttalt seg til høringen om myndighetenes endringsforslag som hadde frist 2. juni 2020. OBOS er kritiske til konsekvensen for boligselskapene.

Samfunnet står overfor økte utfordringer som følge av klimaendringene. Økt nedbør og hyppigere styrtregn gir enorme skadeomfang og det er anslått at i Norge utgjør dette mellom 1,6-3,6 milliarder kroner per år. Overvann har dermed blitt et fenomen vi alle må forholde oss til.

En definisjon av overvann

 Myndighetene har utarbeidet nye regler nye krav til håndtering av overvann for å forebygge en forventet økning i skadeomfanget i årene fremover. Typiske skader er vanninntrenging i kjeller og overbelastning på avløpsnettet som kan gi tilbakeslag i avløp, vask og toalett.

Endringsforslagene gjelder ikke bare nybygg – det foreslås også utvidete hjemler for å rette pålegg mot eiere av eksisterende bygg og eiendommer. Dette betyr at kommunen kan kreve at boligselskapet som grunneier må bygge et overvannstiltak på egen eiendom dersom kommunen mener denne plasseringen er viktig for overvannshåndteringen i nærområdet og at kostnaden ikke er uforholdsmessig stor.

OBOS mener det er viktig å arbeide strategisk og langsiktig med å få på plass et godt rammeverk for å møte utfordringene vi allerede opplever med overvann og som er ventet å bli verre pga. klimaendringene.

OBOS arbeider kontinuerlig for å ivareta interessene til våre forvaltede boligselskap. I denne saken er det spesielt viktig fordi et stort ansvar er foreslått pålagt den enkelte grunneier av eksisterende bygningsmasse.

OBOs mener at de foreslåtte tiltakene for å avdempe ulempene rammer skjevt og tilfeldig, og at de økonomiske konsekvensene er uoversiktlige og kan ramme urettferdige. Samtidig vet vi at kommunene i dag ikke besitter nok kunnskap om hvor og når fremtidens overvann vil gjøre skade. Pålegg om tiltak vil derfor være en krevende øvelse for alle parter.

OBOS stiller spørsmål til hvordan kostnadene skal fordeles mellom kommune og grunneier, og om kommunene har kunnskap nok til å velge ut de tiltakene som er mest samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Klimautfordringene er skapt av det globale samfunnet, og blant annet er den ønskede fortettingspolitikken med på å forverre problemet i urbane strøk. Styrtregnet rammer tilfeldig og det er i mange tilfeller vanskelig å forutsi hvor skaden oppstår. OBOS mener derfor at dette er et ansvar for fellesskapet og ikke den enkelte grunneier.

Vil du lese mer finner du informasjon om høringene her.

Her finner du OBOS sitt høringssvar til Plan og bygningsloven.

 

Illustrasjon av en mann som snakker om økonomi

Få en enklere styrehverdag

Kontakt oss i dag for et uforpliktende tilbud på boligforvaltning.