Vi oppdaterer nettsidene

Fra fredag 27. til mandag 30. januar oppdaterer de digitale bygningsarbeiderne våre nettsidene. Dette kan føre til at det går tregt og at noen sider er utilgjengelige.

Gammelt fotografi med farger av Oksenøya bruk på våren

Historien til Oksenøya bruk

På Fornebu, nærmest i vannkanten og like ved Holtekilen, ligger et helt spesielt anlegg. Det er det gamle Oksenøya Bruk. I sin tid ble det kalt et mønsterbruk. I dag er det et historisk miljø som det er verd å ta vare på.

Tekst: Anne-Kristine Kronborg
Foto: Bærum bibliotek

Historien til gården Lille Oksenøen – eller Oxenøen, som det het i riktig gamle dager – strekker seg helt tilbake til middelalderen. Gården tilhørte lenge kirken, før kongen overtok etter reformasjon i 1536. I en periode ble området brukt som beitemark for slottshestene på Akershus. I 1812 ble Lille Oksenøen solgt og innlemmet i Fornebo Hovedgård, som omfattet mesteparten av Fornebulandet.

Bli bedre kjent med Fornebu

 

Svart-hvitt oversiktsbilde over Oksenøya bruk

 

Den moderne historien på Oksenøya begynte derimot omtrent hundre år senere, i 1918. Da kjøpte skipsreder Anton Fredrik Klaveness eiendommen, og anla et stort gartneri som fikk navnet Oksenøen Bruk. Bakgrunnen var matmangelen man hadde erfart under første verdenskrig, mellom 1914 og 1918. Klok av skade ønsket man å øke matproduksjonen, særlig av vekster som ellers ikke lot seg dyrke i Norge. I de store veksthusene på Oksenøya– de største av dem så store at man pløyde med hest inni dem – ble det dyrket blant annet tomater, agurker og meloner. Det ble også dyrket blomster i stor stil, som krysantemum, roser og nelliker. I tillegg ble det anlagt et stort hønseri på bruket, og et antall bikuber sørget for en anselig honningproduksjon. Sjefen for det hele var den forhenværende slottsgartner J. O. Michelsen.

 

Svart-hvitt bilde over gressplenen utenfor Oksenøya bruk

Folkestuen. Gartnerbolig. (1970)

Som ett av Nordens største og mest moderne gartnerier, fikk Oksenøya Bruk mye oppmerksomhet i samtiden. Slik beskrev Arbeiderbladet anlegget i august 1925: «Oksenøen bruk er et tiptop moderne gartnerianlegg. Som et eventyrrike ligger det der og forteller om hvad menneskets oppbyggende krefter formår. I 21 drivhuse og en stor hall i andre høgdi produseres alt hvad maven og øiet begjærer. For dem som liker agurker, er det 4 huser, hvor det er varmt som et lite helvede.»

Når Oksenøya Bruk ble karakterisert som et mønsterbruk, skyldtes det også den karakteristiske arkitekturen. Det var arkitekt Magnus Poulsson (1881-1958) som fikk i oppdrag å utforme det hele. Han var en av sin tids fremst arkitekter, og på Oksenøya skapte han et monumentalt og harmonisk anlegg med både moderne og nasjonalromantiske trekk. Magnus Poulsson bodde selv i Bærum, og tegnet flere villaer i området. Men mest kjent er han for sine monumentalbygg. Han var arkitekten bak rådhuset i Sandvika, og sammen med arkitekt Arnstein Arneberg tegnet han Oslo Rådhus. På Oksenøya er både driftsbygningen, hønsehuset, bolighus for de ansatte samt portnerboliger tegnet av Poulsson. Resultatet er et helt unikt arkitektonisk miljø.

 

Gammelt svart-hvitt fotografi av veien opp til Oksenøya bruk

Driftsbygningen (låven) 1970.

Noe som også gjorde Oksenøya Bruk spesielt, var den såkalte Folkestuen. Her var det bolig for gartnere. Kost og losji var en del av jobben. Med enkle soverom og felles stue, spisesal og kjøkken, bad og bibliotek ville vi vel i dag kalt det for en mellomting mellom hybelhus og kollektiv.

Andre verdenskrig representerer et mørkt kapittel, også for Oksenøya Bruk. Da ble det nemlig anlagt leir for krigsfanger på eiendommen.

 

Gammelt fotografi av Oksenøya bruk

Folkestuen. Gartnerbolig. (1920)

Etter krigen ble gården kjøpt opp av staten, i forbindelse med utbyggingen av flyplassen. Gartnerivirksomheten fortsatte likevel, helt frem til 1998. Året etter sto et nytt praktbygg ferdig på eiendommen. Det er tegnet av Lund Hagem arkitekter, og ble bygd som hovedkontor for Norsk Skog. Det nye bygget ble utformet med respekt for omgivelsene og de gamle bygningene, og inngår nå som en naturlig del av bygningsmiljøet og historien. Oksenøya Bruk er nå i full utvikling i regi av OBOS.

Les mer om Oksenøya Bruk