Svart-hvitt bilde av to barn som løper foran husene i Haugenstua borettslag.

Historien om OBOS

OBOS er Norges største boligbygger og en av de største i Norden. Men hvor startet det hele?

Historien til OBOS starter i 19. august 1929, da boligbyggelaget Oslo og omegn Bolig- og Sparelag (OOBS) ble stiftet av bygningsarbeidernes leder i Oslo Martin Strandli og arkitekt Jacob Christie Kielland. Etter over 90 år med virksomhet har mye endret seg, men én ting står fast: Hovedmålet er å bygge gode boliger til medlemmene våre.

Kommunens byggende organ

OOBS' organisasjonsmodell var inspirert av den svenske modellen for kooperativ boligbygging. OOBS var ikke det første kooperative byggeselskapet, men ble det første som klart å skape kontinuitet i boligbyggingen – og ble et andelslag som bygde rimelige boliger for sine hussøkende medlemmer.

 

Svart-hvitt bilde av et par som holder hender på en byggeplass.

 

Etter seks år endret OOBS navn til Oslo Bolig- og Sparelag (OBOS), og boligbyggelaget inngikk en avtale med Oslo kommune om å være kommunens byggende organ. Kommunens støtte begrenset seg til å garantere for byggelånene, resten av boligbyggingen foregikk på markedets premisser. 

Les mer om boligsamvirket på begynnelsen →

Bygget drabantbyene

Opprettelsen av Husbanken i 1946 gjorde at en effektiv modell for boligbygging tok form: Kommunen stilte med tomter, Husbanken stilte med lån og OBOS bygde. Det ble mulig, for første gang, å gjennomføre sosial boligbygging.

Utover i 1960- og 1970-årene ble OBOS-navnet særlig knyttet til den store utbyggingen av Oslos drabantbyer som Manglerud, Oppsal, Tveita, Ammerud, Romsås og Holmlia. Fra starten i 1929 og fram til i dag har OBOS bygget over 100 000 boliger.

Les mer om byggingen av velferdsstaten →

 

Svart-hvitt bilde av utsikten til byggene på Tveita, sett fra Tveita senter.

 

Markedet overtar

Galopperende byggekostnader, høye boligpriser, stigende bruktboligpriser og bråstopp i boligomsetningen på slutten av 1970-tallet forandret markedet. Finansieringen fra Husbanken endret seg, og var ikke lenger tilgjengelig for «vanlig folk», men for vanskeligstilte på boligmarkedet. Fra 1977 stilte ikke Oslo kommune med tomter lenger, men begynte i stedet å selge tomter til markedspris. Og fra 1982 ble prisreguleringen på borettslagsboliger delvis opphevet.

Fra å være et boligbyggelag i et prisregulert marked, ble og er OBOS i dag en boligbygger som konkurrerer på samme vilkår som andre – og som satser stort for at flere skal kunne kjøpe sin egen bolig.

Les om storsatsningen på OBOS Deleie og OBOS Bostart →

Størst i Norge – blant de største i Norden

OBOS er i dag Norges største boligbyggelag – og en av Nordens største boligbyggere og boligforvaltere. Virksomheten strekker seg over hele Norge, og OBOS driver en omfattende virksomhet i Sverige.

 

Bakhodet til en kvinne som nyter utsikten på Ulven i solnedgangen.

 

OBOS har hovedkontor i Oslo og driver utvikling, produksjon og salg av eiendom og bolig. I tillegg driver virksomhet innenfor eiendomsmegling, eiendomsforvaltning, rådgivning, digitale tjenester, bankvirksomhet, utleie av næringseiendom, og aksjeinvesteringer innenfor sektorene bygg, eiendom og anlegg.