Hopp til innhold
Tre personer på dugnad. Fra venstre: Jan-Erik Egeberg, Audhild Solberg og Stewart Stanbra.

Dugnad som duger

God organisering og en matbit er aldri feil. Her er tre eksempler på vellykket dugnad.

Tekst:
Henrik Sørlie
Foto:
Henrik Sørlie
Publisert:
onsdag 10. april 2024

God stemning trumfer økonomiske lokkemidler, er erfaringen fra Ola Narr borettslag ved Carl Berners plass i Oslo. De lar dugnaden gå over fire timer, og de oppfordrer folk til å komme sultne.

– Vi har grillmat og pizzaservering gjennom helle dugnaden, slik at folk kan ta en matpause når det passer. Tidligere bestilte vi pizza mot slutten av dugnaden, men da stoppet alt opp. Dessuten var det en del som først kom når det nærmet seg pizza, sier styreleder Aleksander Løkke-Sørensen i Ola Narr.

Han forteller at de tidligere premierte deltakerne med å trekke fra 500 kroner i felleskostnader.

– Det var nesten ingen som ville ha disse pengene, så vi kuttet det ut. Suksessen er å gjøre det til en «festdag» med god stemning. Matservering er populært, og det hjelper med godt vær. Hvis det ligger an til masse regn, tror jeg det er smart å flytte dugnaden til en annen dag.

Borettslaget har 204 andeler fordelt på sju blokker og store grøntarealer. Selv om de har egen vaktmester, arrangerer de dugnad to ganger i året.

– Med dugnadene får vi gjort ting som vaktmesteren ville brukt evigheter på, som å legge ut 13 kubikk med kompost i blomsterbedene. Vaktmesteren kan heller bruke tiden på de mer avanserte arbeidsoppgavene. Vi sparer nok litt penger, men det viktigste er det sosiale. Folk får hilst på naboene og på styret. Det skaper bedre samhold og mer positiv stemning i borettslaget. Det virker som pandemien førte til at folk har blitt dårligere til å snakke sammen, og da blir det desto viktigere med sosiale arrangement, sier Løkke-Sørensen.

Noen av de fremmøtte på dugnaden til Ola Narr borettslag.

Det er store grøntområder å skjøtte i Ola Narr borettslag. Fra venstre: Charlotte Tunes, Aleksander Løkke-Sørensen, Stian Høiås, Kenneth Jordhøy og Maren Barvik. Foran: Arne Henrik Jørgensen.

Gir oppgaver til barna

Gamlelinja borettslag på Holmlia i Oslo har mange barnefamilier. Ved å inkludere barna i dugnaden, har de klart å øke deltakelsen til foreldrene.

– Vi har et oppgaveark for barna der de skal klare sju av 15 oppgaver. Disse er av ulik vanskelighetsgrad, og det kan for eksempel være å feie fem meter med gangvei. Når de har gjort sju oppgaver, får de en button med Gamlelinja-logo. I tillegg deler vi ut muffins, frukt og godteri, forteller styreleder Audun Westad.

Dugnaden er på to timer – to dager på rad. Dette gjør at flere finner et tidspunkt som passer. Gamlelinja kaller det dugnadsfestival, og de arrangerer det både om våren og høsten.

– Jeg tror det viktigste for oppslutningen er å fjerne pliktfølelsen og skape noe lystbetont som bygger fellesskap. Det har hjulpet mye å frigjøre tid for de voksne ved å involvere barna.

Noen av de fremmøtte på dugnaden til Gamlelinja Borettslag.

Noen av de mange som møtte på dugnadsfestivalen til Gamlelinja borettslag, fra venstre: Ane Carmen Roggen, Sissel Haddeland, Audun Westad, Bror Thanke og Alec Thom.

Eierskap og trivsel

Styret har dessuten tatt tilbake den gode, gamle oppslagstavla. Der skriver de opp hver oppgave på en post-it-lapp, slik at folk kan plukke seg en oppgave og deretter sette lappen under «utførte oppgaver».

– Da kan folk plukke oppgaven de ønsker å utføre, og de ser at de er del av noe større. Det motiverer, sier Westad.

Gamlelinja består av 46 rekkehus med 180 boliger og store uteområder som skal feies og klippes og stelles.

– Mye grønt er både en glede og forbannelse, smiler styrelederen.

Borettslaget har vaktmestertjeneste, og styrelederen synes det er vanskelig å anslå besparelsene fra dugnadsinnsatsen.

– Det viktigste er det sosiale. Folk blir kjent, og folk får større eierskap til borettslaget når de de gjør noe selv. Slike arrangementer skaper trivsel, og trivsel er økonomisk lurt, sier Westad.

Satser på et godt måltid

Seilduksgata 20 og 22 er to bygårder som ligger i et kvartal på Grünerløkka. I fjor arrangerte de dugnad på samme dag, og det ble feid og raket i bakgården. Postkasser og søppeldunker ble spylt, gelender og vinduer i oppgangene vasket. Et langbord ble dekket i bakgården, og utpå kvelden var det god stemning rundt bordet.

Lene Lagergren er dugnadsansvarlig i Seilduksgata 20. Hun forteller at de tidligere ga fratrekk på 250 kroner hvis folk deltok på dugnaden. Dette ble droppet for noen år siden, og de har i stedet hevet nivået på grillmat og tilbehør.

– Det er mange matglade folk her, og vi satser heller på et godt måltid i etterkant av dugnaden. En ting er de praktiske oppgavene vi får gjort, men det handler like mye om å samle folk og skape tilhørighet, sier Lene Lagergren.

Folkene som har vært på dugnad sitter rundt et bord og spiser sammen.

Tre om dugnad

  1. Hva er viktig med en slik dag?
  2. Hva har du bidratt med?

Leif Magne Torstensen (37)

Gamlelinja borettslag (180 enheter), bydel Søndre Nordstrand i Oslo.

  1. Jeg synes det er sosialt viktig. Du blir kjent med naboer, og det er stas for barna med premier og godteri. Det handler om trivsel og godt naboskap. Det er viktig å ha det pent rundt seg. Det er samlende og innbyr til å bruke uteområdene.
  2. Jeg har plukket søppel, vasket et gjerde og beskåret busker og hekk.

Ragni Rønneberg Hernes (31)

Ola Narr borettslag (204 enheter), bydel Grünerløkka i Oslo.

  1. Mat er viktig på en dugnad. Det bidrar til å øke samholdet og gir deg mulighet til å prate med naboene. Og vi har i tillegg egen pizzakokk! Det føles bra å bidra til fellesskapet. Jeg synes det er gøy med hagearbeid, rydde opp og gjøre det fint.
  2. Jeg har raket løv, luket bed og kastet en gammel hekk i containeren.

Morten Iversen (54)

Boligsameiet Seilduksgata 20 (15 enheter), bydel Grünerløkka i Oslo.

  1. Jeg mener at dugnad driver Norge – og har alltid gjort det. Jeg har seks barn i alderen 8–32 år, og da følger det med en del dugnadsinnsats på ulike arrangementer. Dugnad handler like mye om det sosiale som jobben.
  2. I dag har jeg som vanlig stått for grillingen. Det er hyggelig å avslutte dugnaden med en liten vårfest.

Tips for et godt oppmøte

  • Gjør dugnaden til en uformell og sosial opplevelse. Matservering er ofte et godt trekkplaster.
  • Aktiviteter for barna bidrar til at flere foreldre har mulighet til å delta.
  • Opplys om dugnadsdato god tid i forveien. Vurder å endre dato hvis det er spådd skikkelig dårlig vær.
  • Lag en liste med konkrete oppgaver, og la folk velge hva de vil bidra med. Samtidig er det smart å ha en dugnadsansvarlig som kan hjelpe til med å fordele og prioritere oppgavene.
  • Start presis, og ikke hold på for lenge. Gjør det dere rekker i det annonserte tidsrommet.
  • Sørg for å ha utstyret som trengs, fra feiekost til kaffe og kontainer.
  • Skriv opp hva som gikk med av utstyr, mat og drikke. Det kan bli nyttig ved innkjøp og innleie til neste dugnad.

Dugnad - relaterte artikler

Foto av fire ungdommer på dugnad.

Dugnad og avfallshåndtering

Skal dere avholde dugnad i høst? Husk å benytte dere av våre rabattavtaler på leie av container eller komprimatorbil. Dere sparer både tid og penger samtidig som fellesarealene blir ryddet.
Gutt ved siden av trillebår og med mann med spade i hånden bidrar med dugnadsrbeid i blomsterbedd

Tips til en trygg og smittefri dugnad

Alle er tjent med at fellesarealer ryddes og holdes vedlike. Mange borettslag og sameier opplever stor interesse for dugnader for tiden. Det er fullt mulig med dugnad i koronatiden så lenge styret tilrettelegger slik at retningslinjer fra Folkehelseinstituttet overholdes.
God stemning blandt barn og voksne på dugnad i boligselskapet.

Tips til dugnaden

Mange boligselskap ønsker å bruke våren til å gjøre det fint på utearealene og dugnad er en fin måte å skape fellesskap, godt bomiljø og ikke minst – få ting gjort.