Folk

– I film handler alt om å være i situasjonen

For Herbert Nordrum er det ikke et spørsmål om å være eller ikke være skuespiller.

Tekst Silje Pileberg
Foto Einar Aslaksen

Hvem
Herbert Nordrum, skuespiller.

Hva
Aktuell i teaterstykkene Hamlet, Full spredning og filmen Verdens verste menneske.

Medlemsfordel
20 prosent rabatt på billetter til forestillinger ved Nationaltheatret.

Rett før Herbert Nordrum går på scenen i teaterstykket Full spredning på Nationaltheatret, pleier han å løpe lett rundt og rundt på tå. Han spiller et skjelett, en veldig bevegelig karakter.

– Men så var det en kveld at jeg følte meg så tung. Jeg var ikke helt til stede. De som stod rundt sa «tvi, tvi», og teppet skulle straks gå opp. Nordrum kikket ned.

– Da så jeg at jeg hadde på meg Hamlet sine støvler! Sånne tunge støvler! Den kvelden måtte publikum vente 30 sekunder ekstra på forestillingen. Skjelettet måtte løpe og skifte til ballettsko.

Humor og høytidelighet

Nordrum vokste opp på Bestum og Lijordet, rett utenfor Oslo, som én av fire søsken. Moren er kunstlærer på Steinerskolen og faren er film- og billedkunstner.

– I hele oppveksten min har jeg følt meg totalt fri, og samtidig trygg. Det vil jeg påstå er en eksepsjonelt god kombinasjon. Jeg bøyer meg i støvet for foreldrene mine.

Som nyutdannet fra Teaterhøyskolen fikk han rollen som Karl i filmen Pornopung i 2013. For den ble han året etter tildelt Amandaprisen. Etterpå var han stadig å se, både på teaterscener og på skjermen. I fjor kunne vi se han i sin første hovedrolle, som resepsjonisten Poppe i komedien «Fjols til fjells».

Så kom 2021 og filmfestivalen i Cannes, hvor Joachim Triers «Verdens verste menneske» – der Nordrum spiller en av hovedrollene – fikk strålende mottakelse.

– I mine mørkeste stunder kan jeg kjenne meg igjen i Hamlet. Han føler at systemet er korrupt og at han ikke kan stole på noen. Han tenker også mye på hva det vil si å eksistere, å være med andre og å leve riktig. Jeg opplever ham som et bilde på en veldig moderne mann, en som er i kontakt med følelsene og tankene sine.

Men samtidig som den kritikerroste filmen hadde premiere på kino i oktober, var også Herbert Nordrum travelt opptatt på Nationaltheatret: den ene kvelden som skjelett, den andre som Hamlet. Sistnevnte er et teaterstykke han selv har sett så ofte han kan. For eksempel har han sett den tyske skuespilleren Lars Eidinger spille Hamlet i Berlin fem ganger. Første gang han leste teksten, skjønte han imidlertid ingenting.

– Jo mer du jobber med den, jo mer vokser den. Stykket er både morsomt, eksistensielt, høytidelig og barnslig. For meg handler det mer om å få lov til å jobbe med den teksten, enn om å få lov til å være Hamlet.

Å være eller ikke være

Hamlet ble skrevet av William Shakespeare på 1500-tallet. Den unge prinsen opplever at onkelen dreper faren hans og gifter seg med moren. Han blir revet mellom behovet for hevn og frykten for vold og splittelse. Han spør seg: «Å være eller ikke være: Det er spørsmålet. For hva er edel ferd? Å tåle dette regn av sten og piler en bitter skjebne sender mot oss? Eller å trekke sverdet mot et hav av sorger og gjøre slutt på dem?»

– I mine mørkeste stunder kan jeg kjenne meg igjen i Hamlet. Han føler at systemet er korrupt og at han ikke kan stole på noen. Han tenker også mye på hva det vil si å eksistere, å være med andre og å leve riktig. Jeg opplever ham som et bilde på en veldig moderne mann, en som er i kontakt med følelsene og tankene sine.

Rollebytter

I Full spredning er handlingen en annen. Teaterstykket er basert på Nina Lykkes roman om fastlegen Elin som har vært utro mot mannen sin. Hun flytter inn på legekontoret mens hun prøver å finne årsaken.

Skjelettet på kontoret representerer Elins ønske om å hvitvaske seg selv: Det hun gjorde, var ikke så farlig. For Nordrum er det ikke vanskelig å skifte mellom to så ulike roller. Det er mens han øver inn en rolle at han blir mest preget av den, forklarer han.

– For meg er det kanskje den store forskjellen på teater og film. På teater ser jeg på meg selv som en slags toastmaster som gjennom en felles lek og noen gode taler, skal geleide publikum gjennom kvelden. I film handler alt om å være i situasjonen. Mye mer intimt.

Nye perspektiver

Han tror han aldri kommer til å slutte som skuespiller. En av grunnene er at han opplever at for hver rolle vokser han som menneske.

– Jeg får nye perspektiver fordi jeg må leve meg inn i situasjonen til et menneske som har en viss måte å se verden på. I tillegg lærer han mye av å jobbe med nye regissører som har sine sannheter.

– Det du tar med deg fra en skuespillerjobb er ofte litt abstrakt. Det er ikke alltid det du forventet. Kanskje får du en litt dypere forståelse av deg selv. Eller du kan bli mer ydmyk, fordi jobben du gjorde, var utfordrende og vanskelig.