Hva er folk villige til å dele, og hva vil de ikke dele?
OBOS Living Lab skal finne svaret på hvor mye vi er villige til å dele. Hvor mye kunne du delt med andre i en leilighet?
Kjøkkenet? Badet? Stua? Mindre, eller kanskje enda mer? Det er noen av spørsmålene IKEA og OBOS forsøker å få svar på i andre etasje av OBOS Living Lab på Vollebekk.
Etasjen er nemlig dedikert til et helt spesielt bofellesskap – et levende eksperiment som utvalgte leieboere skal få flytte inn i 2021.
– Verden har endret seg mye de siste 75 årene, men boformene våre har ikke endret seg så mye, sier Head of Home Furnishing and Retail Design i IKEA Norge, Paulo Godinho.
Han tror det er på tide å gjøre endringer. I samarbeid med OBOS og designfirmaet Eggs har møbelgiganten satt i gang letingen etter løsninger på det at stadig flere kommer til å bo på mindre plass i byene.
Ørjan Hurv, prosjektleder for OBOS Living Lab, sier det å utforske nye og mer delte boformer er viktig for å forstå hvordan man kan hjelpe flere inn på boligmarkedet.
– Vi ønsker å sette i gang tankeprosesser rundt hva man egentlig trenger. Det store spørsmålet her er: Hva er folk villige til å dele, og hva vil de ikke dele?
For å undersøke dette er andre etasje i bygget delt inn i åtte private rom, som i sin tur er bygget rundt en felles kjerne. Denne består av to store rom – et felleskjøkken og et kombinert spiserom og stue, samt et bad som deles av noen av leilighetene. Der noen av rommene har små hjørnekjøkken eller egne bad, er tanken at mest mulig skal være delt. Slik sparer man også plass.
Vil motvirke ensomhet
Mens det praktiske ved delingen er ett aspekt, er Godinho og kollegene hans vel så interesserte i de sosiale aspektene ved boformen. Der kollektiv-livet er noe studenter og unge voksne kanskje kjenner som et kompromiss av økonomisk nødvendighet, vil Godinho finne boformer vi i nær framtid kanskje vil søke aktivt mot.
– Vi håper at noen av beboerne her vil føle seg såpass hjemme at de ønsker å bli her lenger. Delte bosituasjoner er ikke lenger nødvendigvis en forbigående del av livet, men noe enkelte kan komme til å velge.
Heller enn et kollektiv beskriver Godinho det som et nabolag innenfor fire vegger.
– Vi vet at mange bor alene, og at mange under pandemien har følt seg ensomme. Så, vi er også nysgjerrige på hvor mye beboerne er villige til å gjøre sammen.
Han rusler inn i spisestua og tegner ut langbordet som skal stå her i løse lufta mens han maler ut det potensielle livet som kanskje skal utspille seg her.
– Vil de ha lunsj sammen? Middag sammen? Bare slappe av sammen.
En jordnær start
Til å være et prosjekt om framtidsbyer er det ved første øyekast lite futurisme over rommene, annet enn at det sitter flust av smarthjem-løsninger i veggene her. Noen av dem er kledd i kork eller tre, som varme kontraster mot grå betong og grønnmalte vegger og gulv.
Store vinduer slipper lyset inn, og på den sørvendte siden titter de ut på det som skal bli et åpent torg midt i et nybygget nabolag. Akkurat det siste er viktig for Godinho.
– Vi får prøve ut det som kanskje vil skje om 5-10 år i et reelt miljø, med folk som betaler husleie på vanlig vis i et vanlig nabolag – dette skjer ikke i et vakuum.
Det har vært viktig for prosjektet å få inn et representativt utvalg av mennesker, ikke bare de som liker å være tidligst mulig ute med innovasjoner. Så, heller enn å mane til revolusjon fra dag én, starter eksperimentet med relativt trygge og velkjente rammer.
– Først må vi oppfylle beboernes følelsesmessige behov. Noe som gir dem privatliv, en følelse av tilhørighet og sikkerhet, og som lar dem være seg selv, sier Godinho.
– Så følger vi det opp om seks-sju måneder. Er dette det du trenger, eller trenger du noe annet?
Til andreetasjen i OBOS Living Lab går han og teamet hans så detaljert til verks at de intervjuer de enkelte beboerne om behovene sine og gir dem støtten de trenger for å skreddersy sine egne rom. Dette kan selvsagt by på noen særegne løsninger, men etter å ha jobbet for IKEA både i Lisboa, Shanghai og Paris har Godinho sett mange forskjellige boformer.
– Folk tror alltid at de er mer ulike enn de faktisk er. Vi kunne laga «2001: En romodyssé», men det er ikke relevant – det er ikke det folk vil ha. Så, her må vi starte jordnært, og så strekke det så langt som folk er villige til å gå.
– Verden har endret seg mye de siste 75 årene, men boformene våre har ikke endret seg så mye, sier Paulo Godinho.
Hva blir inngangsdøren din?
En målestokk for hvor godt samboerskapet fungerer er å høre med folk hva de definerer som inngangsdøren sin.
– Om du vokste opp i en liten bygd er inngangsdøra di vanligvis porten eller døra til bygningen. Når du går inn der, føler du deg trygg. Vi er nysgjerrige på om det blir denne døra ...
Godinho peker på den olivengrønne døra til rommet vi står i.
– ... eller inngangsdøra til hele etasjen. Og vil denne døra være lukket eller stå åpen? Foreløpig har vi ingen svar, men vi har mange spørsmål.
Den tankegangen går også som en rød tråd gjennom OBOS Living Lab som testarena. Som Hurv sier:
– Vi er ikke sikre på at dette er det riktige å gjøre, men dette er et sted hvor vi skal finne ut av det – sammen med beboerne.