Kvinne med blondt hår lener seg mot et tre.

Nå vil vi være sammen

Privatlivets fred har vært nærmest hellig for oss nordmenn, men pendelen er i ferd med å svinge. Nå lengter vi etter fellesskap.

– Det går nesten ikke an å tegne boligprosjekter i 2021 uten å inkludere bofellesskapsfunksjoner, dyrkemuligheter og steder man kan treffe naboene sine, sier daglig leder Arild Eriksen i arkitektkontoret Fragment. Fragment har spesialisert seg på sosiale boligkonsepter og inkluderende stedsutvikling, og er ikke lenger så alene om å jobbe for fellesskapets plass i boligutvikling. I løpet av få år har interessen eksplodert.

Nå ser vi det også i kommersielt utviklede prosjekter, fordi det har en gevinst, sier Arild Eriksen.

Fellesskap

Jeg tror vi får mer fellesskap i bydeler og tettsteder utenfor sentrum i de store byene. Vi kommer til å se flere kafeer og tettere nabolag, tror Eriksen.  

Den beskrivelsen stemmer godt med Siri Lundestads oppfatning. Hun er arkitekt og partner i Transborder Studio. 

Nærbilde av Siri Lundestad.

– Da vi vant konkurransen om Nansenløkka på Fornebu i 2017 var vi egentlig litt tidlig ute med å legge til rette for fellesskapsløsninger. Men nå, fire år senere, jobber vi med det i alle prosjekter. Det er helt klart større forventninger til at boligprosjekter skal fange også det som din private bolig ikke dekker, sier Lundestad.  

Bærekraftsmål

I bransjen kaller man det gjerne «sosial bærekraft». Men hva betyr det, egentlig?

– Med sosial bærekraft menes følelse av tilhørighet, trygghet og identitet. Men også folkehelse og sunn livsstil. Det handler mye om å være del av et fellesskap. Det har blitt mye mer oppmerksomhet rundt verdien av nabolaget den siste tiden. Det skal være noe mer enn bare et sted du tilfeldigvis bor, forklarer Siri Lundestad. 

Fra å være noe for spesielt interesserte, et slags overvintret 70-tallsideal, har sosial bærekraft blitt løftet opp blant FNs bærekraftsmål, og fått en status som gjør at det ikke bare snakkes om, men også satses på i stor skala.

FutureBuilt, som er et forbildeprosjekt for byggenæringen, stiller ikke lenger bare krav til klima og miljø, men har også innført sosial bærekraft som et kriterium. 

Oslo kommune ga nylig ut et hefte om sosiale boformer, for å inspirere til deling og nabofellesskap. Og den internasjonale festivalen Oslo Arkitekturtriennale har nettopp lansert «Nabolag» som tema for nest års festival.

Beate Bruun i LPO Arkitekter kjenner igjen tankegodset fra studietiden på 70- og 80-tallet. Hun er innvolvert i flere prosjekter der det sosiale aspektet ved det å være et nabolag har fått høy prioritet.

– Hvis du ikke har partner og ikke jobb, kan ensomheten bli veldig stor. Alle trenger en arena der de møter andre mennesker, sier hun.

Illustrasjon av fasaden til Nansenløkka i solnedgangen.

Vi har en lang periode bak oss hvor det å treffe folk har vært noe vi har vært nødt til å unngå så godt vi kan. Beate Bruun tror vi raskt vil vende tilbake til hverandre.

– Jeg tror at lengselen etter å legge dette bak oss kanskje er større enn skepsisen vi føler på. Det er selvsagt individuelt, men så fort vi er vaksinert, tror jeg at de aller fleste vil ønske å møte hverandre igjen. 

Tilfeldige møter 

Tilbake til Nansenløkka. Her har arkitektene gjort det de kan for at folk skal bli kjent med naboene sine og føle tilhørighet.

– Nansenløkka er et ambisiøst prosjekt. Det kommer fellestilbud i alle kvartalene, og det er generøst å gi et helt bygg til fellesskapet! Det skal være fleksibelt og funksjonelt og romme mange ulike aktiviteter, året rundt og for alle aldersgrupper, sier Lundestad.

I Nansenløkka kommer det flere møteplasser innendørs, men også ute. Et nettverk av nabolagsgater, fruktlunder og en stor felleshage for dyrking utgjør rammen for nabofellesskapet.

Det er de små, tilfeldige hverdagsmøtene, de uforpliktende situasjonene der du kan si hei og kanskje slå av en liten prat, som arkitekturen kan hjelpe til med. Gi et lite dytt. 

Fasaden til urbanstrøket med gågate på Nansenløkka.

– Strukturen i bygningene er lagt opp sånn at inngangene vender ut mot samme gårdsrom, noe som skaper trygghet og nærhet til naboene. Man går også inn og ut gjennom et felles portrom, og dermed oppstår det naturlige møtepunkter.

Også den såkalte grønne mobiliteten, altså det at man kan forflytte seg uten bil, er viktig her.

– Det er lettere å treffe folk når man går eller sykler. Det hjelper oss å bli kjent, og gir trygghetsfølelse, sier Lundestad. 

Men verken gjestehybler, verksted eller fruktlunder lager fellesskap i seg selv, det er til syvende og siste beboerne det står på.

– Det blir veldig spennende når det blir tatt i bruk. Vi kan planlegge og tilrettelegge, men det er først når beboerne tar eierskap til det og fyller det med sitt eget at det begynner å skje noe.