Fra B-gjengen til fotballtrener og familiefar
For femten år siden var han leder for den beryktede B-gjengen i Oslo. I dag jobber Ghulam Abbas som miljøarbeider og forsøker å inspirere ungdom til å ta gode valg for seg selv.
- Tekst Martine Jonsrud
- Foto Julie Hrnčířová
– Jeg har gjort mange ting jeg ikke er stolt av. Nå føler jeg ansvar for å bidra, sier miljøarbeider Ghulam Abbas.
Vi sitter på Furuset Senter med hver vår mango lassi i hånda, bare noen få kilometer fra der Ghulam ble skutt og forsøkt drept i 2007.
– En sånn hendelse er jo med på å endre synet på det man driver med. Er det virkelig dette man skal gjøre? Det er et vendepunkt, men spørsmålet er om man lar det bli et vendepunkt. Å endre seg tar tid, sier Ghulam.
Ghulam er en av mange ildsjeler i Oslo som forsøker å utgjøre en forskjell for ungdom som vokser opp i dag.
For 15 år siden var han imidlertid leder for den beryktede B-gjengen, et miljø han har brukt flere år på å komme seg ut av. To år etter drapsforsøket ble han dømt til fem og et halvt års fengsel for organisert kriminalitet.
– I et kriminelt miljø går det i ett. Du bruker ikke tid på deg selv, men på miljøet. Jeg tror ikke jeg skjønte hvor langt det var gått før foreldrene mine havnet i varetekt på grunn av meg. Da var det noe som skjedde i kroppen.
Savnet rollemodeller i oppveksten
Ghulam studerer nå sosialt arbeid og sitter i styret til Furuset Fotball. Som miljøarbeider driver han oppsøkende sosialt arbeid ute i felt, der han forsøker å bygge bro til ungdommene i form av støtte og veiledning. Ghulam kjenner «alt og alle» på Furuset, inkludert mannen bak kassa, der vi skaffer oss dagens lunsj.
– Det kan være vanskelig noen ganger å skille jobb og fritid. Furuset er jo ikke akkurat stort, sier han og ler.
Som norsk-pakistansk barn på 80-tallet, var oppveksten på Furuset preget av utenforskap. Ghulam og kompisene med samme bakgrunn som ham, ble utestengt og banket opp allerede på barneskolen. Heldigvis hadde han fotballen, som var et pusterom i hverdagen.
Idretten betydde mye for Ghulam da han var liten. Det var en form for terapi. Han savnet likevel tydelige rollemodeller som var der for ham da det stod på som verst.
– Jeg skulle ønske at miljøarbeideren min fra ungdomsskolen dro hjem til meg og fortalte foreldrene mine hvordan det stod til. Det kunne ha reddet meg, sier han.
– Kriminelle miljøer kan føles trygge, men de er ikke det
I stedet ble han dratt lenger inn i det kriminelle miljøet. Som gjengmedlem opplevde han trygghet og tilhørighet.
– Kriminelle miljøer kan føles trygge, men de er ikke det. Det er lett å miste seg selv, sier han, og understreker at han ser mange av de samme utfordringene i dag som da han selv var ung.
– Det er vanskelig å være ungdom. Vi sliter fortsatt med ting som mobbing, rasisme, fattigdom og utenforskap i samfunnet. Det har blitt bedre, men det er ikke bra nok, sier Ghulam.
Under sitt siste fengselsopphold ble han sittende og reflektere mye. På dette tidspunktet hadde Ghulam gått flere runder med seg selv, og gradvis forstått at han måtte gjøre noe med livet sitt. I fengsel var det trangt og tett, og han savnet å gjøre det han ville, når han ville. Dessuten følte han seg sint på seg selv og mistet mye av livsgleden.
– Det å bli fratatt friheten din, å være alene og savne menneskene du er glad i – det gjør noe med deg. I fengsel er det gjerne to typer mennesker; de som bruker tiden sin der på å bygge et nettverk, og de som tenker over situasjonen de har havnet i. Jeg valgte det siste, sier Ghulam.
Veien tilbake
Gradvis begynte han å bli bedre kjent med seg selv og hvem han var utenfor det kriminelle miljøet. Han begynte å lese koranen, og ble etter hvert en troende mann.
– Å finne tilbake til Gud var avgjørende. Det ligger så mye veiledning i religion, sier Ghulam.
Idrettsmiljøet på Furuset spilte også en viktig rolle da Ghulam forsøkte å bryte kontakten med sitt tidligere miljø. Etter at han kom ut fra fengsel, hadde han ulike jobber blant annet innenfor dagligvare, men ingen av dem fungerte. Til slutt tok han kontakt med Furuset idrettsforening og spurte om han kunne starte et juniorlag.
– Jeg tror ikke jeg var klar over hvor mye jobben som trener ville bety for meg. Jeg fikk samlet noen veldig fine ungdommer. De trengte meg, og jeg trengte dem. Det går som regel begge veier, sier Ghulam.
Les også: Tror ikke han hadde vært artist i dag om det ikke var for Furuset →
Det er vanskelig å være ungdom. Vi sliter fortsatt med ting som mobbing, rasisme, fattigdom og utenforskap i samfunnet. Det har blitt bedre, men det er ikke bra nok.
– Du må reise deg igjen
Det er fredag ettermiddag, og snart skal Ghulam hente de yngste barna sine fra både skole og barnehage. I tillegg til å være pappa og miljøarbeider, kommer han straks ut med bok på Cappelen Damm.
– Den handler om livet mitt, erfaringene mine, og de refleksjonene jeg har gjort meg. Jeg håper det er en bok som kan hjelpe andre, sier Ghulam.
Han skulle ønske at noen hadde fortalt ham det han vet i dag. Selv vil han si til de ungdommene som befinner seg på vei inn i feil miljø, at det ikke er verdt det. Til dem som nå forsøker å komme seg ut har han følgende råd:
– Det gjelder å være sterk. Du kommer til å falle, men jo lenger du er nede jo farligere er det for deg og andre, så du må reise deg igjen. Du har rett og slett ikke noe annet valg, sier Ghulam.