Kontor der du bor

Etter to år på hjemmekontor blir arbeidshverdagen neppe den samme igjen. For mange av oss har fleksibilitet og kort reisevei blitt viktig.

  • Tekst Jorunn Wold
  • Foto Einar Aslaksen

Mye har vært annerledes på arbeidsplassene de to siste årene. Strenge smitteverntiltak, nye rutiner og lange perioder hjemme for alle med kontorjobb. Store omveltninger i arbeidshverdagen har krevd mye av oss, men kanskje har vi også lært noe vi kan ta med oss videre?

Harris Khan er ikke i tvil. Han benytter Nærkontoret så ofte han kan. Slik tar han vare på fleksibiliteten, tid spart på reisevei og arbeidsroen han fikk på hjemmekontoret. Samtidig er han glad for å slippe dårlige ergonomiske forhold og følelsen av isolasjon.

– Hjemme jobbet jeg fra kjøkkenbordet eller fra sofaen. Jeg ønsket ikke å kjøpe kontorutstyr som jeg egentlig ikke ville ha fast i huset uansett. Jeg opplevde også at det ble vanskelig å skille arbeid og fritid, forteller Khan, rådgiver for eiendomsutvikling på Akershus universitetssykehus (Ahus).

Effektivt

Da han oppdaget Nærkontoret på Lambertseter, var mange av utfordringene løst. Khans arbeidsgiver har åpnet for at han kan fortsette å jobbe delvis hjemmefra. Disse dagene er han ofte å finne på Nærkontoret, der han har gode ergonomiske forhold med hev/senk-pult, stor skjerm, godt med naturlig lys og ikke minst arbeidsro.

– Nærkontoret ligger bare noen minutters gange hjemmefra. Det er lett å konsentrere seg, og jeg jobber mer effektivt her enn hjemme eller på min vanlige arbeidsplass, sier Khan.

Han legger til at skillet mellom jobb og fritid også er blitt enklere.

– Når jeg jobber fra Nærkontoret pakker jeg sammen og går hjem, trener eller gjør noe annet når arbeidsdagen er slutt.

Harris Khan benytter Nærkontoret så ofte han kan. Slik tar han vare på fleksibiliteten, tid spart på reisevei og arbeidsroen han fikk på hjemmekontoret.
– Hjemme jobbet jeg fra kjøkkenbordet eller fra sofaen. Jeg ønsket ikke å kjøpe kontorutstyr som jeg egentlig ikke ville ha fast i huset uansett, forteller han.
På Nærkontoret på Lambertseter slipper Khan dårlige ergonomiske forhold og følelsen av isolasjon.

Kontornettverket startet som et pilotprosjekt der OBOS ønsket å teste nye, innovative måter å benytte næringslokaler på – som en del av god byutvikling.

Målet er å skape liv mellom husene der OBOS-medlemmene bor, tilby fleksibilitet rundt arbeidssituasjonen, og bidra til lavere belastning på kollektivtrafikken, klima og miljø. Per dags dato finnes det nærkontor på Vollebekk, i Kværnerbyen og på Lambertseter.

Lyst til å teste Nærkontoret fra OBOS? Se mer her →

Varig endring

Arbeidslivsforsker Anders Underthun har fulgt nøye med på arbeidslivet gjennom pandemien.

Forskerteamet han er en del av har intervjuet både arbeidstakere og arbeidsgivere for å finne ut hvordan perioden med hjemmekontor har påvirket arbeidshverdagen. Mange av funnene bekrefter Khans opplevelser.

– Vi har spurt både arbeidstakere og arbeidsgivere om de ønsker å fortsette å jobbe hjemmefra, og i så fall hvor ofte. Respondentene var forbausende enige. Det gjennomsnittlige svaret ser ut til å ligge på rundt to dager i uken, forteller Underthun.

De færreste ønsker kun hjemmekontor. Mange har savnet det sosiale miljøet og tilhørigheten til arbeidsplassen. Selv om fysiske møteplasser ikke er nødvendig i alle sammenhenger, er de fortsatt viktige i noen deler av jobben.

– Arbeidsgivere rapporterer om medarbeidere på hjemmekontor som har jobbet mye, kanskje mer enn normalt. For bedriftene har den daglige driften gått veldig greit, og i mange tilfeller har produktiviteten økt. Kreative oppgaver og strategisk arbeid, har derimot vært mer krevende å gjennomføre digitalt.

Kontornettverket startet som et pilotprosjekt der OBOS ønsket å teste nye, innovative måter å benytte næringslokaler på – som en del av god byutvikling.
– Når jeg jobber fra Nærkontoret pakker jeg sammen og går hjem, trener eller gjør noe annet når arbeidsdagen er slutt.
– Jeg mener at et nærkontor i nabolaget vil sikre fleksibilitet og kort reisevei, samtidig som det gir et tydelig skille mellom arbeid og fritid, sier arbeidslivsforsker Anders Underthun.

– Hva har vi lært av to år med unntakstilstand i arbeidslivet?

– Først og fremst har arbeidstakere med hjemmekontor gjort et stort hopp i digitale ferdigheter. Ikke bare har de har lært seg nye, digitale verktøy. De har også blitt gode på å samhandle digitalt. Dette er ferdigheter vi tar med oss videre inn i en hybrid arbeidshverdag, sier arbeidslivforskeren.

I tillegg forteller flere bedrifter at de kutter utgifter. Ved økt bruk av hjemmekontor kan de klare seg med mindre kontorlokaler. God erfaring med digital samhandling gjør at man dropper noen av jobbreisene. Isteden investerer bedriftene i skjermer og høyttalere til møterommene for å få til gode, digitale møter.

Sosialt (kontor)fellesskap

Underthun tror at konsepter som Nærkontoret har mye for seg. Ikke alle har eget kontor i boligen, men jobber fra kjøkken, stue eller soverom, der man lett kan bli forstyrret. Men Nærkontoret kan aldri erstatte det sosiale arbeidsmiljøet og læringsfellesskapet på jobb.

– Jeg mener at et nærkontor i nabolaget vil sikre fleksibilitet og kort reisevei, samtidig som det gir et tydelig skille mellom arbeid og fritid. Man får følelsen av å gå på jobb, ta på seg noe annet enn joggebuksa og møte andre. Kanskje kan Nærkontoret også gi nye bekjentskaper i nabolaget?

Bli bedre kjent med Nærkontoret