– Casinetto ble bygget på sparebluss

Da kostnadene under byggingen av borettslaget måtte kuttes, ble arkitekturen rikere.

  • Tekst Heidi Røneid
  • Foto og video Sebastian s. Bjerkvik

Mellom store, gamle trær, tett inntil Frognerparken, ligger Casinetto borettslag. De 13 gule og oransje lavblokkene ligger rundt tre koselige tun, og fuglekvitter og ekornbesøk er en del av beboernes hverdag.

– Casinetto ble bygget på sparebluss. Arbeidet startet tidlig på 80-tallet, en periode med enorm prisstigning. Byggekostnadene galopperte, men budsjettoverskridelser var ikke aktuelt. Så her måtte arkitektene skrelle ned og kutte kostnader, sier arkitekturhistoriker i OBOS Anne-Kristine Kronborg.

Skinnet bedrar

Arkitektene Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor tok oppgaven på strak arm. I stedet for å bygge et borettslag som var kjedelig og billig, valgte de løsninger som fikk borettslaget til å se spennende og variert ut.

– Det vi opplever som et overskuddsfenomen er egentlig billige løsninger, som svalgangene og de utvendige trappeoppgangene, men det er gjort på en måte som gjør arkitekturen rikere, sier Kronborg. De fargerike fasadene er i billig bølgeblikk.

– For fasader finnes det ikke billigere løsninger enn bølgeblikk, men hadde fasaden vært grå bølgeblikk ville borettslaget vært nitrist. På tidlig 80-tall eksperimenterte man mye med farger og jeg tror arkitektene gjorde et bevisst valg.

– Du hører ingen biler her, men sitter i denne parken med trær på alle kanter. Du er litt på landet, selv om du er midt i byen. Det er faktisk roligere her enn det er på hytta, sier Lise Marie Evertsen, som har bodd i borettslaget i 20 år.

Et lukrativt borettslag

Selv om Cainetto ble bygget rimelig er det i dag et meget attraktivt borettslag.

– Jeg liker veldig godt at vi har svalganger. Utenfor døren får alle sjansen til å markedsføre seg litt og på den andre siden av bygget har vi balkongen, som er privat. Så hvis du vil treffe naboen setter du deg i svalgangen og hvis ikke, setter du deg på balkongen, sier hun.

Evertsen forteller at hun har vurdert å flytte, men har landet på at hun trives så godt på Casinetto at hun blir værende.

– Det er kjekt at det er folk i nærheten, det blir mer ensomt i et villaprosjekt. Her er det tilrettelagt for de tilfeldige møtene. Hvis du sitter utenfor døra og Kari kommer forbi, så slår du av en prat. Det gir samhold og sosial omgang. Du vil ikke flytte, fordi du vil gjerne treffe disse naboene, sier hun.