Borettslaget Gladengen Park gir grønn ro i et område i utvikling
Ensjø er ikke lenger bare «bilbyen».
- Tekst Heidi Røneid
- Foto og video Sebastian S. Bjerkvik
Ensjø forbindes gjerne med en salig blanding av tungtransport, støy fra byggeplasser og nyreiste borettslag. Men går du gjennom passasjen til bakgården i Gladengen park, senkes pulsen. Her er det grønne planter, et lite vannspeil og du hører sildringen fra Hovinbekken like ved.
– Jeg synes Gladengen Park har det lille ekstra. Du ser at det er tegnet av en arkitekt som har omtanke for beboerne, sier arkitekturhistoriker i OBOS, Anne-Kristine Kronborg.
Arkitekten er Torstein Ramberg.
– Omtanken ligger i det å leve seg inn i en vanlig hverdag for de som skal bo her. Hvis det føles behagelig å være her, og man føler seg vel og trives, har vi lykkes, sier han.
Den viktige bekken
Ut mot bakgården minner fasaden om sydligere strøk. Her er det store vinduer og balkonger med glassbrystninger.
– Balkongene er fint utformet, og glasset gir et luftig preg. Hele fasaden inn mot uteområdet er nærmest glass – det er ganske kult! Den åpne fasaden står også i fin kontrast til den mer lukkede fasaden ut mot gaten, sier arkitekturhistoriker Kronborg.
Fra balkongene kan du se ned på Hovinbekken som sildrer forbi. Bekken lå lenge i rør, men har blitt gradvis åpnet de senere årene.
– Åpningen av bekken handler mest om å håndtere overvann, men jeg synes Hovinbekken bidrar til en høy opplevelsesverdi. Man blir litt positivt overrasket, og det er en fin kontrast til den nokså massive bebyggelsen, sier hun.
Sprikende byutviklingsambisjoner
Ensjø ble opprinnelig kalt bilbyen, men i 2004 ble det vedtatt at det skulle bygges boliger her.
– Byutvikling er et minefelt, og på Ensjø har det vært mye frustrasjon. Folk har sett fine prospekter, men de planlagte grøntområdene har latt vente på seg. I et byutviklingsperspektiv er ikke 20–30 år lenge, men for de som skal bo, er det lang tid, sier Kronborg.
Hun forteller at i 2004 var det rundt 100 grunneiere på Ensjø.
– Selve byutviklingsprosessen foregår i samarbeid mellom kommunen, private grunneiere og utbyggere. Noen har investert i store næringsbygg, andre har langsiktige leiekontrakter. Det er krevende å drive byutvikling eiendom for eiendom. Det er rett og slett vanskelig å få alle prosjektene til å gå i samme takt – slik at det blir én samlet by av det, sier arkitekturhistoriker Kronborg.
