God arkitektur kan gjøre kvinner tryggere

Kvinner opptar byens offentlige rom mindre enn menn. Landskapsarkitekt Pia Haukali mener kjønnsperspektivet må tas med i byplanleggingen for at byen skal føles trygg for alle.

Politiet i Bergen har meldt om en kraftig økning i voldsepisoder og kroppskrenkelser. Og i en undersøkelse fra 2014 oppga så mange som 82 prosent av kvinner at de føler seg utrygge i Oslo sentrum på kvelds- og nattetid.

– Utrygghet begrenser kvinners frihet. Behovet for trygghet er styrende for hvor man ferdes, og det gjelder i større grad for kvinner enn for menn – mange frykter seksualisert vold og det kan det føles utrygt å treffe på ukjente menn, sier Pia Haukali, landskapsarkitekt ved Lala Tøyen i Oslo.

Hun foreslår å bygge trygghet inn i byene våre.

Positivt med flerfunksjonelle bygg

– Lenge har byene blitt bygget i soner og med tanke på bilbruk. Sentrum kan være preget av høye kontorbygg som ligger mørklagte store deler av døgnet, og der er mange parkeringsplasser og underganger; utrivelige områder der man gjerne føler seg mer utsatt og alene, sier hun.

Haukali har foreslått designprinsipper for byplanlegging for å bidra til at kvinner skal føle seg tryggere på gater og torg. Mange gangveier, god tilgjengelighet, oversikt og bedre belysning er blant forslagene.

– Forholdet mellom bygg og uterom er viktig, for eksempel at bygg gir lys til området rundt. Vi liker at der er bevegelse til ulike tider av døgnet; det føles tryggere når der er en jevn strøm av mennesker som går ut og inn av bygninger, og derfor er flerfunksjonelle bygg med boliger, serveringssteder og forretninger positive for folks opplevelse av trygghet.

Hun påpeker at det estetiske også kan assosieres med trygghet. For eksempel vil dårlig vedlikehold kunne trigge utrygghet fordi det gjerne leses som et tegn på at ingen bryr seg om dette området, ergo et utrygt sted å bevege seg på.

– Forholdet mellom bygg og uterom er viktig, for eksempel at bygg gir lys til området rundt, sier Pia Haukali.

– Forholdet mellom bygg og uterom er viktig, for eksempel at bygg gir lys til området rundt, sier Pia Haukali.

– Utrygghet er et likestillingsproblem

Når byene skal fortettes og man samtidig har som mål at de skal være trygge og inkluderende, må kjønnsperspektivet tas med, mener Haukali. I masteroppgaven sin – som ble kåret til beste studentoppgave ved NMBU i 2018 og også fikk pris av Statens Vegvesen – påpeker hun at et feministisk perspektiv i byplanlegging er kritisk for å oppnå et reelt demokratisk og inkluderende offentlig byrom.

– Kvinner opptar fortsatt i mindre grad enn menn byens offentlige rom.  Utrygghet er et likestillingsproblem fordi det fungerer som en begrensning på kvinners frihet, sier hun.

Regjeringen har som mål at kommunene innen 2030 skal sørge for allmenn tilgang til trygge, inkluderende og lett tilgjengelige grøntområder og offentlige rom, særlig for kvinner, barn og eldre, samt personer med nedsatt funksjonsevne.

Haukalis forslag er å omsette ideologiske verdier til designpraksis, ved at man i byplanleggingen har en bevissthet rundt kvinners behov for trygghet. Slik kan man skape gode steder og rom, samtidig som det arbeides for et likestilt og rettferdig samfunn.

Pia Haukalis designprinsipper:

  1. Belysning
  2. Flerfunksjonsbygg
  3. God sikt og oversikt
  4. Tydelig skille mellom privat og offentlig
  5. Myke overganger mellom fasade og byrom
  6. Tilbaketrekning fra trafikkstøy og trengsel
  7. Nærhet og tilgang til gode byrom
  8. Mange gangveier med bredde på minimum 2 meter
  9. Flere allsidige aktiviteter i samme byrom
  10. Kulturelle aktiviteter
  11. Sosiale møteplasser
  12. Mange sittemuligheter
  13. Tydelig senter og romavgrensning
  14. Menneskelig skala – en følelse av oversikt over områder
  15. Vedlikehold og renhold
  16. Vegetasjon som estetisk element balansert med behov for trygghet