Foto av en person med en basketball på en basketbane.

Byplanleggingen som gjør oss lykkeligere

Byens mange uterom og grøntarealer har blitt hyppig brukt det siste året. God byplanlegging gir oss nødvendige pusterom – og bedre helse.

Vi har knapt vært mer utendørs enn i koronaårene 2020 og 2021, og byområder og nærområder er blitt mye brukt. Bursdager er blitt feiret ute i minusgrader, ethvert lite vann har blitt brukt til skøytebane, og nabolagets uterom har rommet både sommeravslutninger, minikonserter og treningsøkter.

En som i flere tiår har forsket på sammenhengen mellom grøntområder og folkehelse, er professor emerita i landskapsarkitektur, Kine Halvorsen Thorén. Hun påpeker at det finnes masse forskning som viser hvor viktig uterom og grøntarealer er for folkehelsa.

– Byplanlegging er kjempeviktig for folkehelsa! Vi vet at det å ha muligheter til å trene, gå og sykle i nærområdene, forebygger helseproblemer, sier hun.

Naturen gjør oss friskere

Uterommene er ikke bare viktige for den fysiske helsa, men også den psykiske. Det amerikanske forskerparet Rachel og Stephen Kaplan har utviklet en teori kalt Attention Restoration Theory (ART), som slår fast at mennesker konsentrerer seg bedre etter å ha vært i naturen, eller etter bare å ha observert trær eller grøntområder i byen. De fant for eksempel at folk som jobbet på kontor med utsikt til natur, var både friskere og lykkeligere enn de som ikke hadde slik utsikt.

Todelt bilde som viser en basketbane på den ene siden og Torshovdalen på den andre.
Forskning viser at det å ha muligheter til å trene, sykle og gå i nærområdene, forebygger helseproblemer.

– I en hverdag fylt av hektisk aktivitet og overflod av informasjon, byr de grønne områdene også på fravær av noe – fravær av mentalt stress. Slik har grøntområder og natur både en restaurerende og en rekreerende effekt på oss, sier Thorén. Hun mener det først og fremst må planlegges for «mellomrommene» i byene.

– Vi må ikke bare fokusere på bygningene, men tenke mye mer helhetlig, også på ganglinjene – hvordan du kommer deg fra A til B, sier professoren. Når det gjelder uterommene, betyr både størrelse og innhold noe. Det må også være stor nok avstand mellom bygningene for å få plass til gode nok uterom, påpeker Thorén.

Hun synes derfor det er problematisk at kravet om sol i nye boliger ble fjernet fra byggeforskriftene fra første juli i år. Nå er det ikke lenger noe krav om at alle boenheter og utearealer skal ha sol i minst fem timer ved vår- og høstjevndøgn, slik det var før. Dermed blir det nå mulig å bygge enda tettere.

– Møteplasser og uterom bør være varierte, og by på et mangfold av muligheter. De er veldig viktige som sosial arena.

– Har betydningen av uterommene blitt enda viktigere i den tiden vi har vært gjennom, hvor vi ikke har kunnet møte hverandre inne?

– Det er tydelig at folk har fått øynene opp for uteområdene. Jeg tror endringene kan bli varige, i hvert fall når det gjelder friluftslivet. Når det gjelder uterom og parker i byene, gjør økt bruk at kommunene må prioritere drift og skjøtsel av parkene høyere enn de gjør i dag, sier professor Thorén.

Todelt bilde som viser taket på Operaen og den nye bystranda, og et bygg i Bjørvika med Akerselva foran, på den andre siden.
Der det i Oslo før var containerhavner, lastebåter og lange bilkøer, er det nå urbane boliger, hippe kafeer, badestrender, viktige kulturbygg og åpne plasser hvor folk kan møtes.

Verdifull utvikling i byutviklingen

Blant storbyene i Norge har Oslo som europeisk miljøby i 2019 fått til mye når det gjelder uterom og satsing på grøntarealer, mener professoren.

– Også Stavanger har gjort en kjempeinnsats i et folkehelseperspektiv, og Bergen har et spennende prosjekt som heter «Barnas byrom». I Drammen har byen fått en helt ny identitet ved å rense opp i elven, og satse stort på uterom og grønn utvikling, forteller Thorén.

Ifølge undersøkelsen «Oslo: State of the City 2021», laget for Oslo Business Region, slås det fast at Oslo er blitt mer synlig internasjonalt – trolig fordi typiske norske verdier som helse, bærekraft og utendørslivet har fått mer oppmerksomhet under koronaen. Oslo får dessuten skryt for hvordan man har jobbet for å redusere biltrafikken. Ifølge rapporten bor 76 prosent av innbyggerne i Oslo mindre enn 500 meter unna en bilfri sone, noe som plasserer Oslo på åttendeplass av 46 sammenlignbare byer.

Prosjektet Fjordbyen er det største overordnede byutviklingsgrepet som er gjort i Oslo de siste 20 årene. Store havneområder fra Frognerkilen i vest til Sydhavna sørøst i Oslo, er åpnet opp og gjort tilgjengelige for befolkningen. Der det før var containerhavner, lastebåter og lange bilkøer, er det nå urbane boliger, hippe kafeer, badestrender, viktige kulturbygg og åpne plasser hvor folk kan møtes.

Lyst til å lese mer om byutvikling? Les om Enerhaugen borettslags nye uteområde som kommer både beboere og bydelen til gode

Nabolagene våre ble viktigere

En som kjenner Oslos uterom og møteplasser bedre enn de fleste, er urbanist, by-geograf, tidligere «bydoktor» og nåværende leder i Oslo Metropolitan Area, Erling Fossen. Han har skrevet om byens rolle i samfunnsutviklingen siden midten av 1990-tallet.

– Hvor viktige har Oslos uterom og møteplasser vært for befolkningen under pandemien?

– Vi ville jo ikke overlevd koronaen hvis ikke vi hadde uterommene! Det var der vi traff hverandre. Pandemien har skapt en ny måte å sosialisere på, mener Fossen, og peker på at mens vi før pandemien gjerne ville til sentrum, så har nærsentra og nabolag opplevd en oppblomstring under nedstengningen. Det betyr høyere krav til gode møteplasser også utenfor bysentrene. Urbanisten kaller fenomenet «nærhetsbyen».

Han trekker linjene tilbake til den greske bystaten, hvor samlingsplassen eller torget hadde tre hovedfunksjoner: Et sted hvor politiske kunngjøringer ble gjort, hvor det ble bedrevet handel og, ikke minst – utvekslet sladder.

– De urbane møteplassene har flere av de samme funksjonene i dag, og er ekstremt viktige for oss. Det er der du blir byborger eller samfunnsborger. Sammen med andre viser vi at vi bryr oss om mer enn bare vår egen familie, og at vi inngår i en større helhet. Parkene har også en ekstrafunksjon, som byens lunger. Grøntområdene er både helsebringende og klimavennlige, sier bydoktoren.


– Byutviklingen i Oslo er veldig demokratisk, og har gjort Oslo til en mer rettferdig by, mener forfatter, bygeograf og leder i Oslo Metropolitan Area, Erling Fossen.

– Kan byrommene i Oslo bidra til en mer rettferdig by?


– Absolutt. Jeg vil si at byutviklingen i Oslo er veldig demokratisk, og har gjort Oslo til en mer rettferdig by. Den sosiale boligbyggingen har man ikke fått godt nok til i Oslo. Men etter min mening er det møteplassene ute i byen som er de viktigste, og her er det gjort en veldig god jobb for at byen skal oppleves rettferdig.

Han påpeker at de mest attraktive uteområdene er alle tilgjengelige for allmennheten, og fjordlinjen i sentrum er åpnet helt opp.

– Her er det ikke noen gjerder som hindrer at du får tatt en dukkert på en varm sommerdag, eller noen vektere som jager deg bort hvis du tilfeldigvis dupper av på en benk. Du må ikke kjøpe noe eller være medlem av en klubb for å tilbringe dagen på Oslos nye badestrand, Operastranda, sier Fossen.

Gir plass til alle og skaper tilhørighet

Dette byutviklingsgrepet skaper både tilhørighet og hindrer segregering, mener Fossen. Han peker på at det store, nye området i Oslo sentrum, Bjørvika, har en generøs andel uterom. Her er hele 40 prosent av området satt av til allmenninger. Han trekker fram Stasjonsallmenningen som spesielt vellykket, med vannsøyler som er blitt populære hos barna.

– Med Fjordbyen er fjorden brakt tilbake til folket, og Fjordbyen forener også øst og vest. Sørenga er også blitt østkantens badested, lett tilgjengelig fra Grønland og andre områder på østkanten. Badestrender er veldig viktige i et rettferdighetsperspektiv. De har også vært viktige i arbeiderkulturen. På en strand er alle like, du sitter bare i badebuksa eller badedrakten. Fossen mener det aller viktigste for både byplanleggere og utbyggere, er å tenke på de offentlige rommene og uteområdene først. Det er der planleggingen må starte.

Uteområdene må dessuten være multifunksjonelle, for flere alders- og målgrupper. Han trekker fram Losæter, med parseller hvor man dyrker grønnsaker, Harbitz torg på Hoff med mange sitteplasser, og Frognerkilen med skaterampe for kidsa og treningsapparater for foreldrene.

Hensynene OBOS må ta

Alle bør ha en park eller en grønn lunge mindre enn 300 meter unna der de bor, anbefaler Verdens helseorganisasjon (WHO) i en rapport. Organisasjonen peker på en rekke positive helseeffekter av å ha tilgang på grøntarealer i nærområdet – du får lys og luft, blir mindre stresset og kommer lettere i aktivitet. Hanne Løvbrøtte er prosjektleder i OBOS, og har bakgrunn som landskapsarkitekt. Hun forteller at utviklingen av uterom er en sentral del i OBOS’ boligprosjekter, og det engasjeres alltid en landskapsarkitekt i prosjektene. Også livet mellom husene får fokus.

Portrett av Hanne Løvbrøtte i Obos.
Hanne Løvbrøtte, prosjektleder i OBOS, her ved Ulvenparken borettslag, hvor OBOS satser mye ressurser på å etablere et grønt, attraktivt gårdsrom.

Bli bedre kjent med Ulvenparken borettslag

– Hva er det viktigste for OBOS i arbeidet med uterom?

– Det er å gi god livskvalitet til de som skal bo i området. Uterommene er sosiale møteplasser som bidrar til økt trivsel og gir folk større nettverk i nærområdet. Men også klimahensyn er viktige. Det går både på god overvannshåndtering og planting av trær, sier prosjektleder Løvbrøtte.

Hun peker på at trær og vegetasjon teller positivt når man regner ut såkalt «blågrønn faktor», et verktøy og en kalkulasjonsmetode som skal sikre at utbyggere følger krav knyttet til overvannhåndtering, vegetasjon og biologisk mangfold i prosjekter. Eksperter fra grøntanleggs- og byggebransjen står bak standarden.

– Trær og annen vegetasjon tar også opp klimagassen CO2 og har en viktig rolle for å redusere klimagassutslipp, sier Løvbrøtte. Uterommene må også være universelt utformet, slik at de er tilgjengelige for alle.

– Det er viktig med trinnfri adkomst hvis du for eksempel har barnevogn, rullator eller sykkel. Ledelinjer er viktig for de som har synshemninger. God belysning, fargebruk og merking for at alle skal kunne orientere seg lett og finne fram er også viktig, forteller prosjektlederen.

Løvbrøtte påpeker at det også er mange andre hensyn å ta når et boligprosjekt planlegges. Sikkerhetskrav, som for eksempel stor plass for brannbil, renovasjonsområder og sykkelparkering, kan gjøre at det blir mindre arealer enn ønsket til uterom. OBOS har både begrensninger og muligheter. Fellesrommene ute må fungere som en forlengelse av de private rommene inne. De må skapes fra grunnen av, og de må behandles som byrom.

– Møteplassene våre skal dessuten være designet for flerbruk som innbyr til valgfrihet og kreativitet. Ikke alt må designes ned til minste detalj. Det er viktig at noe også oppleves som upolert og naturlig.