Bilde av byggearbeidere inne på Holmlia Senter.

Drabantbyenes urbane møteplass

Tanken bak å bygge kjøpesentre i drabantbyene, var at husmødrene skulle slippe å reise inn til byen for å handle. 50 år senere står kjøpesenteret fortsatt sterkt i lokalmiljøet.

En desemberlørdag i 1982 klipper hele Oslos ordfører gjennom 15 år, Albert Nordengen, det røde båndet til full jubel blant de mange frammøtte på Holmlia. Musikerne spiller kjente låter, det er spesialtilbud i butikkene og ballongene vaier i vinden. Med det markeres åpningen av byens nyeste kjøpesenter. Siden åpningslørdagen på 80-tallet, har det blitt gjort flere oppgraderinger på Holmlia Senter. Nå står senteret klart i ny drakt.

Drabantbyens urbane kjerne

Gjennom mer enn 90 år har OBOS søkt etter å bygge den gode byen, bydelen eller drabantbyen. Typisk for drabantbyen er at den er planlagt i detalj og bygget som en helhet: Et samspill mellom kjøpesentre, skoler og andre tilbud boligene bygges rundt. Ikke alle vet at OBOS har lang tradisjon med å bygge kjøpesentre i boligområder. Mange er fortsatt i drift. Seks i Oslo, ett i Stavanger.

– Hvorfor eier og driver OBOS kjøpesentre?

– Byutviklingen i etterkrigstiden handlet for det meste om å bygge drabantbyer; bydeler bygget fra bunnen av på jomfruelig mark, langt fra sentrum. Drabantbyene skulle være selvforsynt med det man trenger i hverdagslivet, og her kommer kjøpesentrene inn i bildet, sier arkitekturhistoriker i OBOS, Anne-Kristine Kronborg.
Det hele begynte med Lambertseter, og i 1958 kunne beboerne så smått begynne å ta farvel med fiskebussen, bankbussen og andre provisoriske løsninger.

– Kjøpesentrene brakte en touch av moderne byliv inn mellom blokkene, furutrærne og bergknausene, og gjorde de nye boligbyene til litt mer by, og litt mer sted. Nye boligbyer grodde opp i imponerende tempo gjennom hele etterkrigstiden; Oppsal, Manglerud, Tveita, Romsås, Hovseter, Furuset. Alle fikk de sitt kommersielle og kulturelle omdreiningspunkt i form av et bydelssenter, forteller Kronborg.

Drabantbyenes kjøpesentre er fortsatt, mer enn 50 år etter det første åpnet på Lambertseter, viktig for det urbane bylivet. Det er et sted for den gode samtalen og daglige innkjøp – og en hårklipp i ny og ne. Så kom pandemien.

Se oversikten over de syv kjøpsentrene OBOS eier

Historisk vekst i 2020

Mange spådde en usikker framtid for kjøpesentrene da landet stengte ned i mars 2020. Og ja, mange slet økonomisk, men dagligvarebutikker og detaljhandel slo rekorder.

– OBOS’ kjøpesentre hadde en omsetning på over fire milliarder kroner i 2020. Det var en historisk vekst per senter på 5,4 prosent i gjennomsnitt. Tveita, Manglerud og Lambertseter, de tre største sentrene våre, hadde en snittvekst på 6,4 prosent, sier Tor Kjetil Dedekam Pederssen, eiendomssjef i OBOS.

Gjennom pandemien har OBOS’ kjøpesentre klart seg bedre enn handelen i Oslo sentrum.

Eiendomssjefen tror mye av grunnen ligger i kjøpesentrenes sentrale beliggenhet i bydelene, og at mange plutselig var på hjemmekontor.
Det var også et ønske om å unngå buss, trikk og T-bane, og det var bedre parkeringsmuligheter på sentrene enn i sentrum. Holmlia Senter var det eneste OBOS-kjøpesenteret som gikk litt tilbake under pandemien. Det henger sammen med at senteret var under ombygging.

– Nå er vi tilbake til en mer normal hverdag, og det blir spennende å se hvordan sentrene gjør det når vi endelig kan treffes igjen. For det er nettopp det kjøpesentrene er; trygge og gode møteplasser for beboere i nærmiljøet, sier Pederssen.

Holmlias tur

Tilbake på Holmlia gleder senterleder Silje Nordgård Aspen og assisterende senterleder Kirandip Kaur seg til åpningen. Begge har stor tro på at senteret blir en sentral møteplass i hjertet av Holmlia.

– Vi har lagt mye ressurser i å tilpasse bygget til området. Den gamle delen av senteret står igjen, og den nye delen kobler det hele sammen, sier Aspen.

– Vi fyller senteret med en blanding butikker over to etasjer som gir besøkende og beboere på Holmlia alt de trenger under ett tak, legger Kaur til.

Da Albert Nordengen åpnet Holmlia Senter en kald desemberdag i 1982, var det feststemning.

Nesten 40 år senere er det duket for åpning 12. november av den nye delen av Holmlia Senter. Ikke for å lette hverdagen for slitne husmødrene denne gangen, men for å gi handelen på Holmlia et realt løft.

– Nå er det Holmlias tur, sier senterleder Silje Nordgård Aspen.

Se mer om åpningen og bli bedre kjent med Holmlia senter her

Foto av deler av fasaden på nye Holmlia Senter.