Hopp til innhold

Hun bygger bærekraft

Byggebransjen har lenge vært en klimaversting. Det har fått klimadirektøren i OBOS, Birgitte Molstad, til å sette seg skyhøye miljømål.

Publisert:
fredag 23. august 2019

Nedgravd i hagen til Birgitte Molstad ligger en gammel oljetank. Molstad er miljødirektør i OBOS. Hun er rask med å forsikre om at tanken ikke har vært i bruk på mange år. Akkurat nå er hun hjemme – fordi tanken skal fjernes.

Vi hører mye om klimagassutslippene fra flyreiser, bilkjøring og kjøttspising, men ikke like mye om en av de verste miljøsynderne rundt oss: Hjemmene våre. I Norge står bygg for 40 prosent av den totale energibruken. Oppvarming av boliger er en av de største energislukerne, men ifølge tall fra Miljødirektoratet er klimagassutslippene fra energibruken i norske bygg lav sammenliknet med andre land, fordi vi i stor grad bruker elektrisitet – og fordi norsk elektrisitet i hovedsak er produsert av fornybar vannkraft. 

Ett steg lenger

Da står det verre til med bransjen som bygger boligene våre.

– Vi omtales gjerne som 40-prosentbransjen, forteller Birgitte Molstad.

Miljødirektøren sikter til at den globale bygg- og anleggsbransjen står for 40 prosent av verdens totale klimagassutslipp. Noe av årsaken er at boligbygging er svært ressurskrevende, både når det gjelder energibruk i byggeprosessen, materialbruk i byggeprosjektene og mengden avfall som boligbygging fører med seg.

Det ønsker OBOS å gjøre noe med. Birgitte Molstad har vært miljødirektør i OBOS siden 2017 og har allerede rukket å innføre grønn tankegang i hele organisasjonen.

– I OBOS har vi fem hovedmål frem mot 2021 og ett av dem er å ta grønt ansvar. Dette målet har vi igjen delt i fem undermål, som blant annet handler om at vår egen kontorvirksomhet er Miljøfyrtårn-sertifisert og at vi skal støtte klimavennlige tiltak i sameier og borettslag. Men det største målet er at vi skal ta miljøvennlige bygg ett steg lenger.

Strategi for miljøbygg

Det innebærer blant annet at alle nye OBOS-boliger skal miljøsertifiseres. Men hva betyr det i praksis, Birgitte Molstad?

– Det innebærer at vi skal ha en klar strategi for hvilke klimatiltak som skal gjennomføres i hvert eneste bygg vi produserer. Dessuten skal alle nye OBOS-bygg sertifiseres med BREEAM-ordningen.

På Fornebu er OBOS i gang med å utvikle bærekraftige boligområder. Her de nye felleshusene som er bygget med gjenbruksmaterialer. Foto: Charlotte Wiig.

BREEAM. Det uttales briim og er et ord å lære seg for fremtidens boligkjøpere. BREEAM er en sertifiseringsordning som forteller hvor klimavennlig bygget er. Den ble opprettet i 1990 og er Europas ledende sertifiseringsordning for bygninger.

– Man kan velge blant en rekke tiltak som gjør byggingen og bygget mer miljøvennlig. Det handler blant annet om hvilke materialer og kjemikalier man bruker, forklarer Molstad.

En BREEAM-sertifisering kommer i ulike grader. Noen bygg får bare pass, mens andre bygg er outstanding. Karakteren avhenger blant annet av hvor mange miljøkriterier bygget tilfredsstiller, for eksempel i hvilken grad det er tatt hensyn til vann- og energiforbruk, forurensning fra transport, type materialer, mengde avfall og om det er tatt vare på den lokale økologien.

Mange fine ord, men hva betyr dette egentlig?

– For det første er en BREEAM-sertifisering en garanti for at det er brukt miljøvennlige og giftfrie materialer i boligen. Dette er ikke bare fra for det globale klimaet, men det sikrer også et godt inneklima for de fremtidige beboerne. Sertifiseringen er også en garanti for at avfallsmengden på byggeplassen både er redusert og kildesortert, og at det er blitt tatt hensyn til biologisk mangfold på tomten, forklarer Molstad.

Mye handler om materialvalg og miljøtiltak i byggeprosessen, men BREEAM handler også om det ferdige produktet. Det skal være lett å leve grønt for dem som bor i en miljøsertifisert bolig. 

– Det er tilrettelagt for elbil-lading og bildelingsordninger. De har ekstra sykkelparkering og det fokus på kollektivtrafikk. Dessuten er det god plass til kildesortering av søppel, og det er automatisk styring av lys og varme, slik at det blir enklere å redusere energiforbruket.

Forbrukermakt

OBOS kommer til å bygge omtrent 1500 miljøsertifiserte boliger hvert år. På Fornebu er allerede byggingen av OBOS’ første BREEAM-boligprosjekt i gang. I samarbeid med FutureBuilt skal OBOS bygge et såkalt forbildeprosjekt på Fornebu. Målet er å utvikle et bærekraftig boligområde med 700 leiligheter og rekkehus, der 200 av boligene har særlige miljøkrav. Det skal bli et utstillingsvindu for bærekraft, med fokus på deleløsninger med bil- og sykkelpooler, giftfrie byggematerialer og smarthusteknologi for å minimere energiforbruket.

Miljødirektør Birgitte Molstad tror fremtidens boligkjøpere kommer til å etterspørre bærekraftige boliger:

– De færreste spør etter det i dag, og det er nok fortsatt sånn at beliggenhet og pris betyr mest for dagens boligkjøpere. Men det er ikke lenge til Greta Thunberg-generasjonen kommer, og de kommer til å forvente at det både er tatt miljøhensyn i byggingen av boligen og at det er lett å leve grønt i den.

Miljø - relaterte artikler

Slik ser OBOS for seg at Nøstegaten kan bli seende ut. Illustrasjon: Mad.

Sikret seg mot flom med nytt analyseverktøy

Byrådet i Bergen ønsket å verne det gamle bygget i Nøstegaten 72-74, men snudde da det ble avdekket fare for flom og vannskader. Nå skal OBOS bygge et helt nytt boligkompleks på tomten.
Bilde (fra venstre): Henning Lunde, leder for OBOS Oppstart, Kaia Furnes, leder for forretningsutvikling i Hafslund og Terje Borkenhagen, daglig leder i Enny. Fotograf: Armin Jadidi (Hafslund).

Solway blir Enny

OBOS og Hafslund styrker sin satsing på energiproduksjon i bygg når deres felles selskap Solway blir til Enny.
Administrerende direktør i OBOS-banken, Øistein Gamst Sandlie. Foto: Hampus Lundgren.

OBOS-banken har signert FNs prinsipper for bærekraftig bankdrift

OBOS-Banken har signert “Prinsipper for bærekraftig bankdrift”, som er utarbeidet av FNs klimainitiativ innen finans (UNEP FI). Prinsippene ble lansert i 2019 og hittil har mer enn 300 banker sluttet seg til dem. Målet med prinsippene er at banker verden over skal ta en aktiv og ledende rolle i den grønne omstillingen.